Human Development Report 2023/2024

Rike land oppnår rekordhøy menneskelig utvikling, mens halvparten av de fattigste har sett en tilbakegang

14. March 2024

New York, 13 mars 2024 – Ujevn utvikling rammer de fattigste hardest og fører til økende ulikhet og politisk polarisering globalt. Resultatet er en fastlåst situasjon som må håndteres ved hjelp av kollektive tiltak. 

Human Development Report (HDR) 2023/24, med tittelen “Breaking the Gridlock: Reimagining cooperation in a polarized world”, avdekker en urovekkende trend: Fremgangen på verdensbasis i Human Development Index (HDI) – et samlemål som gjenspeiler et lands bruttonasjonalinntekt (BNI) per innbygger, utdanningsnivå og forventet levealder – har vært delvis, ufullstendig og ujevn. 

HDI forventes å nå rekordhøye nivåer i 2023 etter en betydelig nedgang i 2020 og 2021. Men denne utviklingen er ujevn. Mens rike land opplever rekordhøye nivåer av menneskelig utvikling, har halvparten av verdens fattigste land et lavere utviklingsnivå nå enn det de hadde før krisene i 2020 og 2021.

De globale ulikhetene forsterkes av økonomisk konsentrasjon; nesten 40 prosent av verdenshandelen med varer er konsentrert i tre eller færre land. I tillegg oversteg markedsverdien til hvert av de tre største teknologiselskapene i verden bruttonasjonalproduktet (BNP) til mer enn 90 prosent av landene i 2021.

«Det økende gapet i menneskelig utvikling viser at den to tiår lange trenden med stadig mindre forskjeller mellom rike og fattige land nå er i ferd med å snu. (...) Når vi ikke klarer å iverksette kollektive tiltak for å gjøre fremskritt innen klima, digitalisering eller i kampen mot fattigdom og ulikhet, påvirker det ikke bare menneskelig utvikling, men bidrar også til å forverre polarisering og svekke tilliten til mennesker og institusjoner verden over.» - Achim Steiner

Rapporten avdekker et voksende "demokratiparadoks". Til tross for at 9 av 10 mennesker i verden støtter demokrati, uttrykker over halvparten av deltakerne i globale spørreundersøkelser støtte til ledere som undergraver fundamentale demokratiske prinsipper og prosesser. Halvparten av deltakerne oppgir også at de ikke har noen eller begrenset kontroll over eget liv, og over to tredjedeler mener at de har liten innflytelse på myndighetenes beslutninger.

En økende bekymring er også politisk polarisering. I tillegg til en følelse av maktesløshet, bidrar polarisering til en trend der politikk vendes innover – stikk i strid med det globale samarbeidet som er nødvendig for å håndtere akutte utfordringer som avkarbonisering av økonomien og misbruk av digital teknologi. 

Rapporten etterlyser en ny generasjon globale fellesgoder og foreslår fire områder for umiddelbar handling på multilateralt nivå:

  1. Klimatiske fellesgoder, for å sikre klimastabilitet i møte med antropocenens enestående utfordringer.
  2. Digitale globale fellesgoder, for å sikre en rettferdig utnyttelse av teknologi og fremme menneskelig utvikling.
  3. Nye og utvidede finansielle mekanismer, inkludert en ny tilnærming i det internasjonale samarbeidet som supplerer humanitær bistand og tradisjonell utviklingshjelp til lavinntektsland.
  4. Å redusere politisk polarisering gjennom nye styringsformer som fremmer folks medbestemmelse og bekjemper feilinformasjon

 

Nøkkeltall fra rapporten:

  • I 2023 oppnådde samtlige av de 38 landene som er medlemmer av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) en høyere Human Development Index (HDI) enn sammenlignet med 2019 nivå. 
  • Sveits, Norge og Island topper årets HDI-indeks.
  • Blant de 35 minst utviklede landene (MUL-land) som opplevde en nedgang i HDI i 2020 og/eller 2021, har over halvparten (18 land) ennå ikke nådd samme nivå som i 2019.
  • Ingen av utviklingsregionene har nådd det forventede HDI-nivået basert på trenden før 2019. 
  • Tap av menneskelig utvikling er tydelig i Afghanistan og Ukraina. Afghanistans HDI har gått tilbake med hele ti år, mens Ukrainas HDI har nådd sitt laveste nivå siden 2004.

For å lese hele rapporten, besøk https://hdr.undp.org/