Internasjonalt samarbeid og hvorfor vi trenger det mer enn noen gang.
Hva er multilateralisme i 2024?
10. September 2024
Forent. Bestemt. Besluttet
Dette er noen av ordene som står i innledningen til FN-pakten. Pakten ble undertegnet i 1945, og ga liv til en ny internasjonal organisasjon hvor verdens land gikk sammen for å opprettholde internasjonal fred, bygge vennskapelige relasjoner og løse globale utfordringer.
Kort sagt, en ny og nytenkt multilateralisme.
Men hva er egentlig multilateralisme? Ordet multilateralisme består av de to latinske ordene multi som betyr «mange», og lateral som betyr «side».
I internasjonale relasjoner betyr multilateral at mange sider, eller land, samarbeider for å nå felles mål. Dette står i motsetning til bilateralt, der to land samarbeider, eller unilateralt, der ett land eller en part handler alene.
Det kan være utfordrende å oppnå konsensus om komplekse spørsmål. Likevel er det klart at traktater og tiltak som mange land har blitt enige om kan gi mer kraftfulle og varige resultater enn unilateral handling.
I en verden preget av mange kriser har det aldri vært mer nødvendig å investere i #multilateralisme og utviklingssamarbeid.Achim Steiner
To svært gode eksempler på dette er FNs bærekraftsmål og Parisavtalen. I 2015 sluttet alle FNs medlemsstater seg til bærekraftsmålene som et veikart for langsiktig fred og velstand for mennesker verden rundt. Det samme året ble Parisavtalen inngått med mål om å redusere klimagassutslippene for å stanse klimakrisen. Disse og andre internasjonale avtaler er viktige seire for multilateralismen.
FNs generalforsamling som finner sted hvert år i september er muligens det største forumet hvor alle verdens land kan fremme felles prioriteringer og sammen fatte beslutninger.
Som det kommer frem av FN-pakten, er generalforsamlingen et sted der landene møtes som likeverdige parter for å diskutere felles utfordringer, fremme samhold, vise viljestyrke og handle sammen med besluttsomhet.
Når det gjelder problemer som klimaendringer, er det klart at landegrenser er irrelevante. Klimagassene i atmosfæren påvirker alle på jorden uavhengig av hvor de kommer fra. Ingen land er immune mot klimaendringene, og ingen land kan stoppe den globale oppvarmingen på egen hånd.
I takt med at teknologi og reisevirksomhet gjør verden mindre, blir mange lokale kriser i stedet globale problemer som krever globale løsninger. For eksempel, et virus kan spre seg fra en enkeltperson til resten av verden i løpet av få uker. Ikke minst, har vi tilgang til informasjon som gjør det vanskelig å ignorere lidelse uansett avstand.
Konflikter er et annet eksempel på globale problemer. En krig mellom to land kan påvirke globale forsyningskjeder og skape økonomiske ringvirkninger på verdensbasis. Det betyr at alle land har en engeninteresse i å forhindre krig uansett hvor det skjer.
Vi lever i en sammenkoblet verden, med stadig nye gjensidige avhengighetsforhold. Ingen enkeltstående land, eller region, kan alene løse de komplekse globale utfordringene og krisene vi står overfor - fra folkehelse og klimakrise til fattigdom og konflikter som sprer seg over landegrensene.
Koordinerte, kollektive tiltak er den eneste måten å løse disse probleene på en varig måte, slik Human Development Report 2023/2024 understreker:
«Dårlig håndterte gjensidige avhengighetsforhold kan få enorme følger for mennesker- i form av tapte eller ødelagte liv, tapte muligheter og fortvilelse. Aggresjon, konflikt og vold er ekstreme realiteter når forholdene som oppstår av gjensidig avhengighet forverres på bakgrunn av ubalanserte maktforhold.»- Human Development Report 2023/2024
Verdens land vil komme sammen for å ta tak i Jordas tøffeste utfordringer når de samles til den 79. sesjonen av FNs generalforsamling (UNGA) i september 2024 - fra å få slutt på kriger til å øke fremdriften i arbeidet med bærekraftsmålene. Et av høydepunktene er fremtidens toppmøte (Summit of the Future) den 22.-23. september. Verdens ledere har som mål å blåse nytt liv i den multilaterale tilnærmingen under toppmøtet.
FNs generalsekretær António Guterres foreslo å holde toppmøtet i sin sentrale rapport "Our Common Agenda", der han oppfordret til fornyet tillit og solidaritet mellom mennesker, land og generasjoner.
Resultatet skal bli en pakt for fremtiden som vil ruste det internasjonale systemet bedre til dagens og fremtidens utfordringer.