Flere overlappende kriser setter en stopper for utviklingen. 9 av 10 land opplever en tilbakegang i menneskelig utvikling, advarer UNDP-rapporten.

Verden må nå ut av stillstanden vi befinner oss i. Vi trenger akutt økte investeringer og nytenkning for å trygge mennesker og beskytte naturen.

8. september 2022- New York: Verden snubler fra krise til krise, fanget i en syklus av evig “brannslukking”, og er ikke i stand til å ta tak i roten av problemene som har oppstått. Uten en klar kursendring kan vi være på vei mot enda større ødeleggelser og enda mer urettferdighet, advarer FNs utviklingsprogram (UNDP).

FNs nyeste rapport for menneskelig utvikling (Human Development report – Den globale utviklingsrapporten) “Usikre tider, urolige liv: Å forme vår fremtid i en verden i endring”, ble lansert i dag av FNs utviklingsprogram (UNDP). Den setter fokus på at flere kilder til usikkerhet nå virker samtidig og bidrar til at folk er mer bekymret og utrygge enn noen gang tidligere målt. Koronapandemien og krigen i Ukraina har gitt store, negative konsekvenser for milliarder av mennesker verden over. Disse krisene har også blitt forsterket av omveltende klima- og miljøendringer, i tillegg til en massiv økning i polarisering og svikt i samfunnets bindevev.

For første gang siden FNs utviklingsprogram startet å lage indeksen for menneskelig utvikling i 1990, rapporterer nå UNDP en tilbakegang i menneskelig utvikling i verden to år på råd. Indeksen (HDI) måler blant annet helse, utdanning, og levestandard. Nivået på menneskelig utvikling er nå tilbake på nivået verden var på i 2016. Med andre ord så er arbeidet for å nå bærekraftsmålene satt kraftig tilbake.

Rapporten viser at hele 9 av 10 land i verden har sett en tilbakegang på utvikling i løpet av de siste to årene. Det er svært dramatiske tall. Det er nå en universell trend som gjelder for land i hele verden, og signaliserer at svært mange mennesker og samfunn befinner seg i dyp krise.

«Det er syv år til verden skal oppnå bærekraftsmålene. Nå, i 2022, skulle vi etter planen være på oppløpssiden og skimte målstreken. Men menneskeheten har dessverre skrudd klokka tilbake til da målene ble vedtatt i 2015. For første gang på 30 år – 30 år med store forbedringer i folks liv over hele kloden - måler vi nå tilbakegang to år på rad for menneskelig utvikling. Vi kan nå si at trenden er nedadgående. Men i stedet for å la dette slå lufta ut av oss, så må det inspirere til kraftsamling for og massiv investering i samarbeid og utvikling, bedre innsats for å trygge mennesker og natur og nye løsninger for som kan bane vei gjennom flere lag med kriser. Ingen som tar dette innover seg kan konkludere med at den beste strategien er å være seg selv nok.

Krisene vi står eies av hele menneskeheten samlet, sier Arvinn Gadgil Direktør i UNDP Oslo Governance Centre.

Selv om mange land begynner å komme på fote igjen etter pandemien, er situasjonen svært forskjellig fra land til land. I tillegg til at ulikheten innad i land øker, så bidrar dette til å øke ulikhetene i menneskelig utvikling mellom land. Latin-Amerika, Karibia, Afrika sør for Sahara, og Sørøst Asia har blitt rammet spesielt hardt.

“Verden sliter med å finne løsninger på komplekse kriser. Vi ser det med levekostnad- og energikrisen som for ofte blir forsøkt imøtegått med enkle løsninger som subsidier av fossil energi. Selv om det er fristende å ty til slike kortsiktige løsninger i krisetider hindrer de langsiktige systematiske endringer som er nødvendig for en bærekraftig utvikling”, sier Achim Steiner, administrator i UNDP. “Vi er kollektivt handlingslammet fra å gjøre disse endringene. I en verden som defineres av usikkerhet, må vi oppgradere vår forståelse av begrepet global solidaritet for å takle våre felles utfordringer.”, sier Arvinn Gadgil

Den nye rapporten undersøker blant annet hvorfor endring ikke skjer, og påpeker at det er mange grunner til dette; inkludert det faktum at usikkerhet og polarisering går hånd i hånd. Til sammen utgjør det et enormt hinder for solidaritet og felles handling som er nødvendig for å takle kriser på alle nivå. Den nye forskningen viser for eksempel at de som føler seg mest usikre har en større tendens til å ha ekstreme politiske synspunkt.

“Selv før COVID-19 så vi tvilling-paradokset mellom økt usikkerhet og polarisering. I dag føler en tredjedel av verdens befolkning seg engstelig, og nesten en tredjedel sier at de ikke har tillit til andre. Vi står derfor overfor store utfordringer når det kommer til å vedta politikk som fungerer for både folk og planeten vår” sier Achim Steiner. “Denne nye, tankevekkende analysen kan hjelpe med å bryte dette mønsteret, og kartlegge en ny kurs ut av den nåværende globale usikkerheten vi står i. Vi har et smalt mulighetsvindu hvor vi kan finne nye systemer som sikrer en framtid bygget på kraftigere klimatiltak og nye muligheter for alle.”

“De store utfordringene må imidlertid ikke gjøre oss passive og handlingslammet. Tvert om, nå er tiden inne for modige beslutninger, samhandling og kreative løsninger. FNs rapport presenterer flere gode råd og anbefalinger for veien videre, la oss ikke lukke øynene” poengterer Arvinn Gadgil.